NeDD » 07 Feb 2011, 12:24
Hei!
Tenkte jeg kunne dele helgens erfaring med dere.
Hadde en Can-am Outlander 800 LTD og apache XT track.
Det ble 8 timer kjøring i lag med to stk Lynx Yeti 600 SDI.
9 timer totalt, men 1 time tomgang mens vi sto bom fast. Hvordan og hvorfor står lengre nede.
På de 8 effektive timene klarte vi å danne oss et bilde hvordan en atv oppfører seg.
Det høres kanskje lite ut i tid, men man kommer opp mye bakker og får kjørt mange kilometer pr. time.
Testpersoner var 3 menn i alder 23-26, så redsel- og terskelgrensen på bratthet er ikke noe problem.
Skulle opp alt av bakker. Korte og lange, bratte og skrå.
Målet for helgen var å pushe atv´n til en grense for å se hvor langt man kan måle en atv mot nettopp de to snøscooterene. Det er helt vanlig Yeti-modeller med vanlig langbelte og ingenting ekstra utenom standard.
Tankstørrelsen på atv´n var på 16l, mens snøscooterene har 45l, så at den måtte fylle 3 ganger pr. snøscooter var som forventet. Ellers så var ikke forbruket så forskrekkende som vi hadde sett for oss.
Lavgir: Toppfart 45km/t
Høygir: Toppfart 75km/t.
Ned bakker var det ikke helt samme sperrer. Speedoet passerte 120km/t, mens gps´n målte et par og 80km/t.
Mulig den spant ned bakken i løssnøen?
Føret første dagen var en 30cm blanding av nysnø (ikke pudder) og våt nysnø. Noe slush ble det også.
Under her var det hardt, men tidligere fuktig.
Andre dagen var det 3-5 cm hard skare, men kram og våt løssnø under.
Vi kjørte opp/ned/skråkjøringer med begge deler, og gikk gradvis til vanskeligere og brattere bakker.
Atv´n kom opp alle bakker og fjell. Både med og uten å kjøre i snøscooterspor. Det skal sies at den ble testet på ukjørt terreng så å si hele tiden, men av og til var det lærerikt å se at det faktisk var en ulempe å kjøre i scooterens spor enkelte plasser. Der det ble for løst lønnet det seg alltid å kjøre i egne spor.
Det som var en gjenganger var at snøscooteren som oftest kom opp på første forsøk, mens atv´n trengte 2, og av og til 3 forsøk. Dette gjelder når det er løst, mens når det er 3-5 cm skare er det få bakker som det kreves mer enn ett forsøk med atv´n.
Flyten opp bakker er det som skiller atv og snøscooter mest. Om bakkene er lange og avslutter med snøskavvel, så flyter snøscooteren bedre over og videre, mens atv´n brøyter seg gjennom. Her kommer ulemper frem med at den går dypere ned i snøen når det er løst, og ikke når samme fart som snøscooteren. Om bakkens topp har to humper eller skavler (kanskje litt B-formet på toppen. To kuler om dere forstår bedre), så flyter snøscooteren fra første til andre kul og "spretter" opp på toppen. De med snøscooter erfaring skjønner hva jeg mener.
Atv´n hopper fra første kul og graver seg inn i kul nummer to. Det resulterer i bråstopp og at man står på kanten til en bakketopp og må kjøre baklengs ned igjen. Ikke for pyser, da vinkelen ofte kan være veldig bratt! Etter et eller to nye forsøk, så går det. Nå bobler adrenaline, og har du ikke vært redd før, så blir du det vertfall nå om bakken er lang og bratt.
Man må "bearbeide" kulen med et eller to forsøkt til for å komme gjennom. Atv´n trenger nå spor å gå etter for å komme videre. Evt. kan man spa til kulen, så går det nesten garantert på forsøk nummer to. Men om man ikke ønsker å gjøre noe arbeid manuelt, så er det flere forsøk som må til.
Det som skjedde når vi satte den fast var at når den skulle rygges ned, så gravde det ene bakbeltet seg ned. Beltet sto ikke i den vinkelen som når atv´n står flatt, men det tiltet bak/ned-over. Det tok også oppi plasten!
Så atv´n sto med en enda brattere vinkel en bakken, og vi klarte ikke rette opp beltet siden det sto nedi snøen, og holdt hele vekten til atv´n.
På andre siden, så ble beltet vridd av kjøresporene. Det viste seg nå i ettertid at beltene har vært for slakke når vi kjørte, så dette kunne vært unngått.
Når beltet kom ut av hakk så var det umulig å komme til slakke/strammebolten, så vi tok av hele beltetkittet og fikk såvitt inn en fastnøkkel slik at vi klarte å slakke 1/8-dels runde om gangen. Når bolten var løsnet helt, rullet vi det på plass.
Monterte på plass, og mye spaing, så var den løs.
En liten ting til. Da vi innså at vi måtte av med beltet, så kjørte vi ned til hytta og sov over til neste dag.
Tok da med skikkelig verktøy (piper, skralle og forlenger) slik at vi kom godt til, samt hadde skikkelig dagslys så vi så hva vi holdt på med. Så når vi skulle starte den, så var den jo tom for strøm grunnet mye vinsjbruk når vi skulle ha den løs kvelden før. Vinsjet da UTEN at motoren sveiv. Så en brukerfeil her skyldes at batteriet var flatt etter å stått ute hele natten, rett etter masse vinsjing. En startsnor slik snøscooterene har, hadde vært fint når slikt skjer.
Når det gjelder passaskjerdelen, så sitter man ikke like godt som på snøscooter. Ned bakker sklir man opp i fører da det ikke er noe kant på passaskjersetet, slik som på snøscooter. Da må man enten har sterke armer, eller relativt jevnt terreng uten homper. Så litt knotete å være passaskjer når farten er over 30-35km/t ned bakker.
Atv´n er mer lettkjørt. Man kan sitte oppreist og normalt og bare styre i veg, mens på snøscooter er man avhengig av å lene seg for å svinge og styre. Er snøen hard og man kjører på skare, så kan atv´n fortsatt snu og svinge veldig bra, mens en snøscooter vil gå mer rett frem. Her trenger man erfaring for å svinge best mulig på en snøscooter på dette føret.
Også opp bakker vil en snøscooter dreie mer enn en atv, om bakken heller til en side og det er hardt føre.
Tror det var alt.
Har et par dårlige mobilbilder, men velger å ikke laste de opp siden man ikke får inntrykk av hvor bratt det var.